Turkomite: Nina Svarlien, Terje Ingvoldstad, Magnar Mælan
Planlegging
I løpet av ett komitemøte, foreslo komiteen at årets studietur skulle gå til avfallsselskap og gjenvinningsbedrifter på Østlandet. Etter forrige tur var det en viss stemning for utenlandstur, men vi (komiteen) mente at vi måtte få med oss disse anleggene først – noe også styret i forumet var enige i. Det ble 28 deltakere – noe vi er svært fornøyd med.
Avreise
Avreisen fra Værnes ble forsinket p.g.a. tekniske problemer med flyet, men vi kom da oss
sørover til slutt og ankom en tålmodig ventende bussjåfør (Olav) på Gardermoen. (Vi hadde
for øvrig innleid buss begge dagene) Vi ankom dermed ØRAS miljøstasjon på Dal alt for sent.
ØRAS – miljøstasjon Dal Skog
Øras (Øvre Romerike Avfallsselskap IKS) er et interkommunalt renovasjonsselskap stiftet av kommunene Eidsvoll, Hurdal, Nannestad og Ullensaker for å ivareta felles oppgaver knyttet til avfallshåndtering. Kommunen hadde pr 1.1.2014 i alt 69.529 innbyggere.
Daglig leder Pål Torneby bidro til at både lunsj, informasjon og omvisning gikk på en time. ØRAS (Øvre Romerike Avfallsselskap IKS konsentrerer seg primært om innsamling, omlasting og noe behandling av husholdningsavfall og overlater til private selskap å konkurrere om det meste av næringsavfallet. De har trommelkomposteringsanlegg for
matavfallet, ved å blande inn kvisten får de et godt sluttprodukt og klarer ikke å tilfredsstille etterspørselen etter slik kompostjord som selges både i bulk og i sekker. Ellers har sorteringsrundellen fungert meget bra i flere år. I 2013 hadde de 100.920 besøkende på miljøstasjonen. Det er sjelden kø ved rampene som at utformet som en sirkel der containerne
står på et lavere nivå. Containerbytte kan dermed utføres uten at hjullaster / krokbil opererer på publikumsområdet.
ØRAS har eget flisfyringsanlegg og bruker vannbåren varme i bygninger og i grunnen rundt sorteringsrundellen. Det blir dermed snø‐ og isfritt ved rampene.
ROAF miljøpark Skedsmo
Tidsskjemaet så allerede bedre ut etter ankomst Romerike Avfallssforedling IKS. ROAF har bygget Europas mest moderne sorteringsanlegg. Anlegget består av et tyvetalls ulike sorteringsmaskiner og over hundre transportbånd, plassert i et 6000 kvadratmeter stort bygg. Det er et av de største avfallsanleggene som er satt opp i Norge. Anlegget sorterer ut kildesortert matavfall i grønne poser, og plast ‐ i hele fem ulike kvaliteter (PET, PP, PE, folie og blandet plast). Innbyggerne skal fortsette med kildesortering av papp og papir, glass‐ og metallemballasje, farlig avfall og elektronisk avfall på vanlig måte.
Vi var også innom hovedmottaket for farlig avfall. De tar i mot både fra usholdninger og bedrifter med mindre mengder. Alle gjenvinningsstasjoner har gratis mottak av farlig avfall fra husholdningene. Bedrifter kan levere farlig avfall ved Bøler Avfallsdeponi mot betaling.
Rødboksen: Hver husstand skal ha en rød plastboks for farlig avfall og småelektronikk. 1‐2 ganger i året stopper miljøbilen på annonserte steder slik at innbyggerne kan levere innholdet i rødboksen. Rødboksen leveres ut på alle gjenvinningsstasjonene og hos Miljøbilen.
Stena Recycling – Frogner
Stena Recycling er en del av Stena Metall‐konsernet som bedriver gjenvinning i fem geografiske markeder i selskap samlet under navnet Stena Recycling. De har et stort nettverk av filialer og totalt finnes det nesten 200 anlegg i Norge, Danmark, Sverige, Finland og Polen, der avfall fra hele samfunnet foredles til nye råvarer. Vi hadde altså havnet på avdeling for gjenvinning av avfall. Torkell Sørensen og Knut Sælid ga oss en grundig gjennomgang og omvisning på anlegget. Det var interessant å se hvordan de tok i mot og demonterte ee‐avfallet. De har nettopp sikret seg en tre‐årskontrakt med ELretur. De utfører manuell demontering og sortering av mange av komponentene i ee‐avfallet
før maskinell behandling og sortering. Alle væsker blir dermed tatt vare på og havner til godkjent mottak. Det er særlig fokus på PCB og kvikksølv. Vi fikk inntrykk av at mye av PCBholdig materiale blir sendt til andre land for forbrenning i anlegg som er godkjent der. Anlegget tar i mot og behandler store mengder papp og papir i tillegg til andre typiske
avfallsfraksjoner – også noe fra IKS‐er.
Holmestrand
Etter en lang dag med mange inntrykk satte vi kursen mot Holmestrand Fjordhotell der vi kunne slappe av før en bedre middag på Langgata Bistro. Under og etter middagen gikk praten livlig og det ble utvekslet både faglige og andre erfaringer mellom deltakerne. De sprekeste avsluttet kvelden på en pub litt lengre borti gata. Utelivet i Holmestrand bar preg av at turistene hadde forlatt byen, men dette la ingen demper på vår opplevelse av turen.
NOHA – Langøya
Kl. 10.00 stod vi klare som egg på ferjekaia for å bli fraktet over til Langøya som ligger like utenfor Holmestrand. Her ble vi møtt av generalsekretæren i Norsk forening for farlig avfall NFFA, Roar Hansen som var sammen med oss under hele oppholdet der ute. (NFFA har hovedkontor i Tønsberg). Ferja over fjorden var en av de gode gamle sliterne med diesellukt og skaiseter i salongen – det var bare svele og kruttsterk gammel kaffe som manglet. Framme på Langøya ble vi veldig godt mottatt. Her sørget salgssjef Jan Petter Lindstad og kjemiker Tone for å gi oss en god informasjon om prosess og eiendomsforhold med påfølgende omvisning på øya. Roar Hansen deltok også med opplysninger. Mat fikk vi også.
Driften foregår slik:
Oppstart
Etter mer enn 100 års kalksteinsdrift besto Langøya hovedsakelig av to store kratere som gikk mer enn 75 meter under havnivå. Kraterveggene er så godt som tette mot den omkringliggende sjøen. Disse kraterne har derfor de beste forutsetninger som sluttdisponeringssted for avfall som man ønsker å bringe ut fra kretsløpet.
Nøytraliseringsanlegget
Utgangspunktet for Langøya som behandlingssted for farlig avfall er forurenset svovelsyre fra Kronos Titan i redrikstad. Denne ble tidligere sluppet ut i Glomma, men da dette ikke lenger var tillatt, måtte man finne andre alternativer.
Samtidig vet man at nøytralisering av svovelsyre med kalkstein (kalsiumkarbonat) danner tungtløselig gips (kalsiumsulfat) og karbondioksid (C02 som går til atmosfæren). Kalkstein fra Langøya kunne dermed nøytralisere svovelsyren fra Kronos Titan, og den resulterende gipsen kunne benyttes til å fylle igjen kratrene på øya. Et nøytraliseringsanlegg ble bygget rundt dette konseptet, og dette er fortsatt hjertet i anleggene ved Langøya. Flyveaske fra forbrenningsanlegg inneholder kalk. Denne reagerer med svovelsyre på samme måte som kalkstein med dannelse av gips, og etter hvert har flyveaske mer og mer erstattet kalkstein som nøytraliseringsmiddel i anlegget. Også andre syrer ‐ som saltsyre ‐ kan nøytraliseres i anlegget.
Gipsdeponiet (tungmetallholdig avfall)
Gipsdeponiet gir også gode muligheter til å stabilisere tungmetallholdig avfall som ikke egner seg til å ledes gjennom
nøytraliseringsanlegget. Massene deponeres i deponiet og overdekkes med flytende gipsslurry som trenger ned i og
omslutter massene fullstendig. Både produksjonsavfall, rivemasser og forurenset jord kan behandles på denne måten.
Stabiliseringen av tungmetaller i gipsmassene øker med tiden både fordi bindingen mellom jernhydroksid og metaller øker, og fordi porevannsmengden avtar. I deponivannet kan reaktive metaller som aluminium og magnesium som i kontakt med vann danner hydrogen, utreagere. Utreageringsproduktene er ufarlige salter av aluminium og magnesium. Langøya tar imot store mengder produksjonsavfall med rester av reaktive metaller fra aluminiumsindustrien for utreagering i vårt deponivann.
Gipsdeponiet (organiske forurensninger)
En rekke forsøk har vist at de kjemiske egenskapene i gipsmassene er velegnet til nedbrytning av enkelte typer organiske forbindelser, spesielt halogenerte forbindenser (som dioksin, bromerte flammehemmere PCB, osv). Anlegget har derfor også tatt imot enkelte avfallstyper med denne typen forurensninger.
Ordinært deponi
I ordinært deponi legges lettforurensede jordmasser og sedimenter. Dette er masser som kan benyttes til å planere og forme landskapet, og planen er ved avslutning av gipsdeponiet ved kote O, å fortsette deponering av lettforurensede masser over dette nivå til landskapsutforming, med en endelig avslutning med tett duk, drenslag og stedegne masser.
Flere opplysninger på http://www.noah.no/
Hjemreise
Vi ble ferdig i god tid før flyet gikk slik at det ble vel to timer venting på flyet etter ankomst flyplassen. Deltakerne fra FIAS og Oslo‐området dro hjem på landeveien. Vi håper at alle har hatt utbytte av turen og ønsker velkommen tilbake på nye turer i regi av Avfallsforum Midt‐Norge.
Med hilsen komiteen.