I Samarbeid med Namdal Ressurs og Cowi AS har Avfallsforum Midt-Norge gleden av å invitere til årets studietur som går til vakre Sveits!
Programmet er svært dagsaktuelt med fokus på moderne avfallsløsninger. Økte krav til estetikk og funksjon fra innbyggere og kunder, samt økte krav fra myndigheter til utsortering av flere fraksjoner i næring og husholdning gir bransjen utfordringer i form av gode renovasjonsløsninger; spesielt i bymiljø.
Hvordan kan vi gi kunder og innbyggere mulighet til økt sortering i trange og allerede etablerte bymiljø?
Avfall Norge har i samarbeid med konsulentfirmaet Cowi AS laget en bransjenorm for nedgravde renovasjonsanlegg. Cowi vil gi en orientering om normen og hvilke utfordringer det er tenkt denne vil løse. Mer om bransjenormen nedenfor.
Om bransjenorm for nedgravde renovasjonsanlegg:
Teknologiske løsninger i avfallsinfrastrukturen tas i bruk i stadig økende omfang rundt om i landet, i denne sammenhengen tenkes spesielt på nedgravde avfallsløsninger som undergrunnscontainere og avfallssug. Med denne utviklingen følger et behov i kommunene for å innføre retningslinjer som skaper forutsigbarhet i planleggingen og til tekniske krav og ansvarsforhold mellom aktører bl.a. i forhold til vedlikehold, eierskap og finansiering. Flere kommuner har allerede laget lokale renovasjonstekniske veiledere. Etter hvert som flere kommuner tar i bruk nye tekniske løsninger kommer det et behov for å standardisere løsningene og kravene til teknologien og leverandørene av denne.
Målsettingen er at en nasjonal norm for nedgravde avfallssystem skal forenkle og strømlinjeforme arbeidet for alle aktører som går i gang med å planlegge eller bygge nye renovasjonstekniske løsninger med nedgravde avfallssystem som undergrunnscontainere og avfallssug. Det vil senke terskelen for byer og kommuner til å starte planleggingen og ta i bruk moderne og effektive renovasjonstekniske løsninger. Gjennom å gi forutsigbarhet i planleggingen, felles tekniske krav og gjensidig forståelse for ansvarsforhold mellom aktører bl.a. i forhold til vedlikehold, eierskap og finansiering. Videre er målsettingen at en felles norm kan brukes av alle aktører som planlegger for undergrunnscontainere og avfallssug, og at dette blir til en nasjonal norm eller bransjestandard for planlegging, bygging og drift av slike systemer i fremtiden.
FORELØPIG PROGRAM
Tirsdag 23.10.2018
13:00 Ankomst flyplass.
13:45 Buss og orientering om bransjenorm for nedgravde renovasjonsanlegg v/ Bjørn Magnus Iversen, COWI. Det serveres en enkel lunsj på bussen
14:45 Ankomst Villiger. Omvisning og en enkel produktpresentasjon med fokus på fremtidige løsninger
17:00 Buss til hotellet med Quiz
17.45 Sjekk inn Hotel Lusern
20:00 Middag i nærheten av sjøen, Lusern.
Onsdag 24.10.2018
08:30 Befaring – vi besøker bedrifter og kommunale anlegg og ser på etablerte nedgravde løsninger (UWS) veiesystemer og komprimerende utstyr
13:00 Lunsj
14:00 Befaring og besøk for å se etablerte løsninger fortsetter
17:00 Hotell i Lusern
19:00 Middag – På båt eller en fjelltopp?
Torsdag 25.10.2018
08:30 Fra hotellet
09:30 Besøk på kommunalt avfalls mottak og sorteringsanlegg i Zurich
12:00 Ankomst flyplassen
13:40 Avreise hjem
Pris: 8 500,- medlem
Pris: 10 000,- ikke medlem
Prisen inkluderer: fly t/r Trondheim, 2 overnattinger, 2 lunsjer og 2 middager, transport og faglig program.
Dersom det er ønskelig med avreise fra annen flyplass, skriv dette i kommentarfeltet. Påmeldingen er bindende. Vi har maks 25 plasser til rådighet. Medlemmer vil bli prioritert.
Fly via Oslo til Berlin på ettermiddag og innsjekking på Ibis Hotel Berlin, Potsdamer Platz .
Middagsservering på restaurant Mommseneck av typisk tysk mat og drikke.
Onsdag 25/10
Tidlig avreise med buss til Halle. Kaffe og frokost servering på bussen for å utnytte tiden på best mulig måte.
Kort foredrag på bussen av Grønt Punkt v/ Svein Erik Rødvik vedr. logistikk på plast til Tyskland og hvordan norsk plast behandles i Tyskland.
Besøk hos Tønsmeier , presentasjon av bedriften v/ Dr Clemens Pues. Hovedtrekk i presentasjonen var hvordan deres anlegg fungerer, samt dagens og fremtidens markedssituasjonen for plast . Norsk plast ble prosessert i anlegget da var der, og vi fikk følge med hvordan den ble sortert i ulike ledd. Etterfulgt av guidet omvisning ved fabrikken. Lunsj hos Tønsmaier før bussavgang til neste besøk.
Her finner dere hele foredraget til Dr Clemens Pues.
Fabrikkanlegget hos Tönsmeier.
Besøk hos APK, Merseburg
Presentasjon av bedriften med hovedvekt produksjonen ved fabrikken og hvordan fabrikken foredler den råvaren de får fra Tønsmeier. De mottar plast i bestemte kvaliteter fra dem, fremstiller granulat og viste oss på hvilke produkter som produseres av dette granulatet. Granulatet på bildet nedenfor er laget på fabrikken av 100 % norsk plast.
Etterfulgt av guidet omvisning ved fabrikken.
Retur til Berlin med buss. Oppsummering av bedriftsbesøk på bussen av Svein Erik Rødvik
Avsluttet en lang informativ dag med 3-retters middag på Midtown Grill .
Torsdag 26/10
Etter en god frokost , ble vi hentet i lobbyen på hotellet til en 3 timers guidet tur rundt om til noen av Berlins mest kjente severdigheter.
Hjemreisen tok lengre tid enn planlagt . Pga tåke måtte de aller fleste av deltakerne overnatte i Oslo til neste dag, for så å ta tidlig fly hjem fredags morgen.
Kort referat fra studietur til Gøteborg 13.-14. oktober 2015
Grytidlig tirsdag den 13.10. møttes 20 representanter fra Avfallsforum Midt-Norge på Værnes og Gardermoen for en studietur til Gøteborg.
Bussjåføren var klar når vi kom ut døra på Landvetter flyplass og kjørte oss til vårt første besøk;
Skanska som har hovedentreprisen med oppføring av Partille Arena i nabokommunen til Gøteborg. Karin Didriksson viste oss en meget ryddig arbeidsplass og gode rutiner for kildesortering av avfall og vi fikk innføring i intern avfallsbehandling. Det var rene fraksjoner i containerne som var plassert i to torg ( 10 m3 og 30 m3)
Oppholdet i Partille var over på kort tid og vi fikk tid til en tur på byen etter lunch på bussen.
Deretter fikk vi guidet omvisning på Volvo-museet. Det viste seg at følget hadde flere Volvoentusiaster. Den ene Volvo-legenden etter den andre dukket opp i utstillingslokalene.
Etter en formiddagslur på hotellet, gikk vi i samlet flokk (igjen) til John Scotts Palace og inntok en 3-retters middag. Denne svarte til forventningene og vi fikk rask servering selv om kom en time for tidlig.
Onsdag morgen (14.10.) var vi etter hvert startklare for å besøke en avdeling hos JOAB i Östergärde industriområde. Her ble vi meget godt mottatt av tre representanter inkludert daglig leder.
Først en informasjon om selskapet og deretter demonstrasjon av bl.a. batteridrevet kran/krok. Dette var en prototyp som skulle settes i produksjon i nær fremtid. Vi fikk også en omvisning i monteringshallen og konstruksjonsavdelingen.
Etter JOAB bar det av sted til Renova som er et interkommunalt selskap som betjener 10 kommuner, har 800 ansatte og behandler 745 000 tonn avfall pr. år inkludert noe næringsavfall.
Alle kjøretøy går på fossilfritt drivstoff.
Guidene var ivrige på å få høre hvordan avfallshåndteringen er organisert i Midt-Norge.
Vi avsluttet med en rundtur på omlastingsstasjonen i Högsbo og Marieholm forbehandlingsanlegg for organisk avfall.
Når vi hadde sett det grøvste på disse anleggene, var det siste etappe med bussen til flyplassen og fly hjem – dog noe forsinket.
I løpet av ett komitemøte, foreslo komiteen at årets studietur skulle gå til avfallsselskap og gjenvinningsbedrifter på Østlandet. Etter forrige tur var det en viss stemning for utenlandstur, men vi (komiteen) mente at vi måtte få med oss disse anleggene først – noe også styret i forumet var enige i. Det ble 28 deltakere – noe vi er svært fornøyd med. Avreise
Avreisen fra Værnes ble forsinket p.g.a. tekniske problemer med flyet, men vi kom da oss
sørover til slutt og ankom en tålmodig ventende bussjåfør (Olav) på Gardermoen. (Vi hadde
for øvrig innleid buss begge dagene) Vi ankom dermed ØRAS miljøstasjon på Dal alt for sent.
ØRAS – miljøstasjon Dal Skog
Øras (Øvre Romerike Avfallsselskap IKS) er et interkommunalt renovasjonsselskap stiftet av kommunene Eidsvoll, Hurdal, Nannestad og Ullensaker for å ivareta felles oppgaver knyttet til avfallshåndtering. Kommunen hadde pr 1.1.2014 i alt 69.529 innbyggere.
Daglig leder Pål Torneby bidro til at både lunsj, informasjon og omvisning gikk på en time. ØRAS (Øvre Romerike Avfallsselskap IKS konsentrerer seg primært om innsamling, omlasting og noe behandling av husholdningsavfall og overlater til private selskap å konkurrere om det meste av næringsavfallet. De har trommelkomposteringsanlegg for
matavfallet, ved å blande inn kvisten får de et godt sluttprodukt og klarer ikke å tilfredsstille etterspørselen etter slik kompostjord som selges både i bulk og i sekker. Ellers har sorteringsrundellen fungert meget bra i flere år. I 2013 hadde de 100.920 besøkende på miljøstasjonen. Det er sjelden kø ved rampene som at utformet som en sirkel der containerne
står på et lavere nivå. Containerbytte kan dermed utføres uten at hjullaster / krokbil opererer på publikumsområdet.
ØRAS har eget flisfyringsanlegg og bruker vannbåren varme i bygninger og i grunnen rundt sorteringsrundellen. Det blir dermed snø‐ og isfritt ved rampene.
ROAF miljøpark Skedsmo
Tidsskjemaet så allerede bedre ut etter ankomst Romerike Avfallssforedling IKS. ROAF har bygget Europas mest moderne sorteringsanlegg. Anlegget består av et tyvetalls ulike sorteringsmaskiner og over hundre transportbånd, plassert i et 6000 kvadratmeter stort bygg. Det er et av de største avfallsanleggene som er satt opp i Norge. Anlegget sorterer ut kildesortert matavfall i grønne poser, og plast ‐ i hele fem ulike kvaliteter (PET, PP, PE, folie og blandet plast). Innbyggerne skal fortsette med kildesortering av papp og papir, glass‐ og metallemballasje, farlig avfall og elektronisk avfall på vanlig måte.
Vi var også innom hovedmottaket for farlig avfall. De tar i mot både fra usholdninger og bedrifter med mindre mengder. Alle gjenvinningsstasjoner har gratis mottak av farlig avfall fra husholdningene. Bedrifter kan levere farlig avfall ved Bøler Avfallsdeponi mot betaling.
Rødboksen: Hver husstand skal ha en rød plastboks for farlig avfall og småelektronikk. 1‐2 ganger i året stopper miljøbilen på annonserte steder slik at innbyggerne kan levere innholdet i rødboksen. Rødboksen leveres ut på alle gjenvinningsstasjonene og hos Miljøbilen.
Stena Recycling – Frogner
Stena Recycling er en del av Stena Metall‐konsernet som bedriver gjenvinning i fem geografiske markeder i selskap samlet under navnet Stena Recycling. De har et stort nettverk av filialer og totalt finnes det nesten 200 anlegg i Norge, Danmark, Sverige, Finland og Polen, der avfall fra hele samfunnet foredles til nye råvarer. Vi hadde altså havnet på avdeling for gjenvinning av avfall. Torkell Sørensen og Knut Sælid ga oss en grundig gjennomgang og omvisning på anlegget. Det var interessant å se hvordan de tok i mot og demonterte ee‐avfallet. De har nettopp sikret seg en tre‐årskontrakt med ELretur. De utfører manuell demontering og sortering av mange av komponentene i ee‐avfallet
før maskinell behandling og sortering. Alle væsker blir dermed tatt vare på og havner til godkjent mottak. Det er særlig fokus på PCB og kvikksølv. Vi fikk inntrykk av at mye av PCBholdig materiale blir sendt til andre land for forbrenning i anlegg som er godkjent der. Anlegget tar i mot og behandler store mengder papp og papir i tillegg til andre typiske
avfallsfraksjoner – også noe fra IKS‐er.
Holmestrand
Etter en lang dag med mange inntrykk satte vi kursen mot Holmestrand Fjordhotell der vi kunne slappe av før en bedre middag på Langgata Bistro. Under og etter middagen gikk praten livlig og det ble utvekslet både faglige og andre erfaringer mellom deltakerne. De sprekeste avsluttet kvelden på en pub litt lengre borti gata. Utelivet i Holmestrand bar preg av at turistene hadde forlatt byen, men dette la ingen demper på vår opplevelse av turen.
NOHA – Langøya
Kl. 10.00 stod vi klare som egg på ferjekaia for å bli fraktet over til Langøya som ligger like utenfor Holmestrand. Her ble vi møtt av generalsekretæren i Norsk forening for farlig avfall NFFA, Roar Hansen som var sammen med oss under hele oppholdet der ute. (NFFA har hovedkontor i Tønsberg). Ferja over fjorden var en av de gode gamle sliterne med diesellukt og skaiseter i salongen – det var bare svele og kruttsterk gammel kaffe som manglet. Framme på Langøya ble vi veldig godt mottatt. Her sørget salgssjef Jan Petter Lindstad og kjemiker Tone for å gi oss en god informasjon om prosess og eiendomsforhold med påfølgende omvisning på øya. Roar Hansen deltok også med opplysninger. Mat fikk vi også.
Driften foregår slik:
Oppstart
Etter mer enn 100 års kalksteinsdrift besto Langøya hovedsakelig av to store kratere som gikk mer enn 75 meter under havnivå. Kraterveggene er så godt som tette mot den omkringliggende sjøen. Disse kraterne har derfor de beste forutsetninger som sluttdisponeringssted for avfall som man ønsker å bringe ut fra kretsløpet.
Nøytraliseringsanlegget
Utgangspunktet for Langøya som behandlingssted for farlig avfall er forurenset svovelsyre fra Kronos Titan i redrikstad. Denne ble tidligere sluppet ut i Glomma, men da dette ikke lenger var tillatt, måtte man finne andre alternativer.
Samtidig vet man at nøytralisering av svovelsyre med kalkstein (kalsiumkarbonat) danner tungtløselig gips (kalsiumsulfat) og karbondioksid (C02 som går til atmosfæren). Kalkstein fra Langøya kunne dermed nøytralisere svovelsyren fra Kronos Titan, og den resulterende gipsen kunne benyttes til å fylle igjen kratrene på øya. Et nøytraliseringsanlegg ble bygget rundt dette konseptet, og dette er fortsatt hjertet i anleggene ved Langøya. Flyveaske fra forbrenningsanlegg inneholder kalk. Denne reagerer med svovelsyre på samme måte som kalkstein med dannelse av gips, og etter hvert har flyveaske mer og mer erstattet kalkstein som nøytraliseringsmiddel i anlegget. Også andre syrer ‐ som saltsyre ‐ kan nøytraliseres i anlegget.
Gipsdeponiet (tungmetallholdig avfall)
Gipsdeponiet gir også gode muligheter til å stabilisere tungmetallholdig avfall som ikke egner seg til å ledes gjennom
nøytraliseringsanlegget. Massene deponeres i deponiet og overdekkes med flytende gipsslurry som trenger ned i og
omslutter massene fullstendig. Både produksjonsavfall, rivemasser og forurenset jord kan behandles på denne måten.
Stabiliseringen av tungmetaller i gipsmassene øker med tiden både fordi bindingen mellom jernhydroksid og metaller øker, og fordi porevannsmengden avtar. I deponivannet kan reaktive metaller som aluminium og magnesium som i kontakt med vann danner hydrogen, utreagere. Utreageringsproduktene er ufarlige salter av aluminium og magnesium. Langøya tar imot store mengder produksjonsavfall med rester av reaktive metaller fra aluminiumsindustrien for utreagering i vårt deponivann.
Gipsdeponiet (organiske forurensninger)
En rekke forsøk har vist at de kjemiske egenskapene i gipsmassene er velegnet til nedbrytning av enkelte typer organiske forbindelser, spesielt halogenerte forbindenser (som dioksin, bromerte flammehemmere PCB, osv). Anlegget har derfor også tatt imot enkelte avfallstyper med denne typen forurensninger.
Ordinært deponi
I ordinært deponi legges lettforurensede jordmasser og sedimenter. Dette er masser som kan benyttes til å planere og forme landskapet, og planen er ved avslutning av gipsdeponiet ved kote O, å fortsette deponering av lettforurensede masser over dette nivå til landskapsutforming, med en endelig avslutning med tett duk, drenslag og stedegne masser.
Flere opplysninger på http://www.noah.no/
Hjemreise
Vi ble ferdig i god tid før flyet gikk slik at det ble vel to timer venting på flyet etter ankomst flyplassen. Deltakerne fra FIAS og Oslo‐området dro hjem på landeveien. Vi håper at alle har hatt utbytte av turen og ønsker velkommen tilbake på nye turer i regi av Avfallsforum Midt‐Norge.
Med hilsen komiteen.
Personvernerklæringen handler om hvordan denne nettsiden samler inn og bruker informasjon om besøkende. Erklæringen inneholder informasjon du har krav på når det samles inn opplysninger fra nettstedet vårt, og generell informasjon om hvordan vi behandler personopplysninger.Juridisk eier av nettsiden er behandlingsansvarlig for virksomhetens behandling av personopplysninger. Det er frivillig for de som besøker nettsidene å oppgi personopplysninger i forbindelse med tjenester som å motta nyhetsbrev og benytte del- og tipstjenesten. Behandlingsgrunnlaget er samtykke fra den enkelte, med mindre annet er spesifisert.
1. Webanalyse og informasjonskapsler (cookies)
Som en viktig del av arbeidet med å lage et brukervennlig nettsted, ser vi på brukermønsteret til de som besøker nettstedet. For å analysere informasjonen, bruker vi analyseverktøyet Google Analytics. Google Analytics bruker informasjonskapsler/cookies (små tekstfiler som nettstedet lagrer på brukerens datamaskin), som registrerer brukernes IP-adresse, og som gir informasjon om den enkelte brukers bevegelser på nett. Eksempler på hva statistikken gir oss svar på er; hvor mange som besøker ulike sider, hvor lenge besøket varer, hvilke nettsteder brukerne kommer fra og hvilke nettlesere som benyttes. Ingen av informasjonskapslene gjør at vi kan knytte informasjon om din bruk av nettstedet til deg som enkeltperson.Informasjonen som samles inn av Google Analytics, lagres på Googles servere i USA. Mottatte opplysninger er underlagt Googles retningslinjer for personvern.En IP-adresse er definert som en personopplysning fordi den kan spores tilbake til en bestemt maskinvare og dermed til en enkeltperson. Vi bruker Google Analytics sin sporingskode som anonymiserer IP-adressen før informasjonen lagres og bearbeides av Google. Dermed kan ikke den lagrede IP-adressen brukes til å identifisere den enkelte brukeren.
2. Søk
Hvis nettsiden har søkefunksjon så lagrer informasjon om hvilke søkeord brukerne benytter i Google Analytics. Formålet med lagringen er å gjøre informasjonstilbudet vårt bedre. Bruksmønsteret for søk lagres i aggregert form. Det er bare søkeordet som lagres, og de kan ikke kobles til andre opplysninger om brukerne, slik som til IP-adressene.
3. Del/tips-tjenesten
Funksjonen "Del med andre" kan brukes til å videresende lenker til nettstedet på e-post, eller til å dele innholdet på sosiale nettsamfunn. Opplysninger om tips logges ikke hos oss, men brukes kun der og da til å legge inn tipset hos nettsamfunnet. Vi kan imidlertid ikke garantere at nettsamfunnet ikke logger disse opplysningene. Alle slike tjenester bør derfor brukes med vett. Dersom du benytter e-postfunksjonen, bruker vi bare de oppgitte e-postadressene til å sende meldingen videre uten noen form for lagring.
4. Nyhetsbrev
Nettsiden kan sende ut nyhetsbrev via epost hvis du har registrert deg for å motta dette. For at vi skal kunne sende e-post må du registrere en e-postadresse. Mailchimp er databehandler for nyhetsbrevet. E-postadressen lagres i en egen database, deles ikke med andre og slettes når du sier opp abonnementet. E-postadressen slettes også om vi får tilbakemelding om at den ikke er aktiv.
5. Påmelding, skjema
Nettsiden kan ha skjema for påmelding, kontaktskjema eller andre skjema. Disse skjemaene er tilgjengeliggjort for publikum for å utføre de oppgaver de er ment å gjøre. Påmeldingsskjema er for at besøkende kan melde seg på eller registrere seg.Kontaktskjema er for at besøkende enkelt kan sende en melding til nettsidens kontaktperson.Vi ber da om navnet på innsender og kontaktinformasjon til denne. Personopplysninger vi mottar blir ikke benyttet til andre formål enn å svare på henvendelsen.Skjema sendes som epost via Mailgun som tredjepartsløsning. Hele innsendelen blir lagret hos Mailgun i 24 timer. Mellom 24 timer og 30 dager er det kun mailheader som blir oppbevart før innsendelsen blir slettet etter 30 dager. Årsaken til denne lagringen er for å bekrefte om eposter blir sendt fra nettsiden og videresendt til riktig mottaker. Når eposten er mottatt av mottaker så er det opp til mottaker å avgjøre Databehandlingsbehovet av eposten.
6. Side- og tjenestefunksjonalitet
Det blir brukt informasjonskapsler i drift og presentasjon av data fra nettsteder. Slike informasjonskapsler kan inneholde informasjon om språkkode for språk valgt av brukeren. Det kan være informasjonskapsler med informasjon som støtter om lastbalanseringen av systemet slik at alle brukere blir sikret en best mulig opplevelse. Ved tjenester som krever innlogging eller søk kan det bli brukt informasjonskapsler som sikrer at tjenesten presenterer data til rett mottaker.
7. Hvordan håndtere informasjonskapsler i din nettleser